Byen skal gi livskvalitet
Hvordan landskapet rundt oss ser ut, gjør noe med oss. Og når gatene er fylt opp av biler og parkering, betyr det at noe annet må vike plass. Som oftest er det grønne lunger, lekeplasser eller uteromsfasiliteter det går på bekostning av.
Urbaniseringen tilsier derfor at vi må tenke annerledes om hvordan byen skal fungere.
Den må være til for mennesker, og vi må i større grad planlegge for en ikke-bilbasert hverdag. Men transportbehovene vil fortsatt være der. Så hva gjør vi da?
Moderne byplanlegging
Byplanlegging i dag har et grunnleggende bærekraftsperspektiv. Der man på femtitallet tenkte bilbasert, tenker man i dag humanistisk og helhetlig. Byrom, gateløp, parker og samfunnsfunksjoner ses i en helhet, hvor bilen i stadig større grad tenkes ut av bildet.
Bilens plass erstattes med funksjoner for innbyggerne, ettersom de naturlige rommene i omgivelsene fortettes. Det er helt naturlig, ettersom vi skal nå bærekraftmål.
Tendensene går mot å bruke kollektivløsninger i kombinasjon med mikromobilitet
Gater og bakgårder ryddes
I de tetteste bykjernene er bilen på vei bort fra gatebildet. Parkering erstattes med sykkeltraséer, og parkering tegnes ikke opp i dagen i det hele tatt når nye bygg og prosjekter realiseres.
Bilen har ikke blitt borte, den er fortsatt essensiell for vare- og persontransporten. Men den trenger ikke lenger gå på bekostning av bylivet. I stedet er den plassert inne i bygningsmasser eller under bakken, der den ikke tar kapasitet fra byrommet.
Tendensen er klar; storbyen skal i stor grad være bilfri.
Parkering og kollektivtransport er essensielt
Bilen vil være med oss i en eller annen form, også i fremtiden. Spørsmålet er egentlig i hvor stor grad, og hvilke løsninger som må til for å skape en god sameksistens.
En stor del av svaret ligger i kollektivtransportløsningene. Bykjernene planlegges som om at bilene ikke eksisterer for annet enn varetransport og nødvendig overflatetrafikk. Gjennomfartsårer legges i tunnel eller utenom bykjernen. I bykjernen er det kollektivløsningene som gjelder.
Der det før var vanlig å tenke ringveier, tenker man i dag «hub», hvor kollektivknutepunkter er utgangspunkter for fortetting med kollektivforgreninger til andre knutepunkt. Inne i bykjernen tar andre transportmidler over, slik som sykler, sparkesykler og andre former for transport.
Bilene kan sluses inn til ytre «hub-er» hvor forflytning videre går med kollektive løsninger. En smart løsning for parkering ved dissen hub-ene gjør at man kan optimalisere persontrafikken og planlegge for avganger og kapasitet.
Fortetting er nøkkelen
Innen moderne byplanlegging er ikke bilen borte, men den får mindre plass. Og den må bruke mindre plass. Den må rett og slett vike for menneskelig aktivitet og liv.
Våre parkeringsløsninger gir utbyggere, arkitekter, entreprenører og alle som deltar i utviklingsprosjekter i urbane rom verktøyene de trenger for å få flest mulig biler inn på minst mulig volum, slik at byrommet ellers kan brukes til andre formål, eller gjøre plass til mer boligmasse.
Også i tilknytning til hub-er, kollektivknutepunkter og innfartsparkeringer er våre parkeringsløsninger med smart parkering i høyder, gjerne i tilknytning til sykkelparkering og elbillading, med på å effektivisere transport av mennesker og varer.
Fremtidens byer og parkering
En rekke ting, med smart parkering som en nødvendig innsatsfaktor, må til for å møte den stadige utviklingen mot urbanisering og tettbebygde områder, samtidig som man ivaretar menneskelige behov og skaper gode byrom: